Intimitetens bølge: Hva er AI-selskap verdt i 2027?
Den neste AI-bølgen kommer ikke etter jobben din, men etter ensomheten din. Modellene har allerede blitt overbevisende flinke til å spille følelser; i 2027 blir spørsmålet hva som finnes bak forestillingen.
Bølgen i tall
AI-bransjens neste store satsing handler ikke om produktivitet, men om nærhet. Antallet ledsagerapper økte med 700 prosent mellom 2022 og midten av 2025, brukerbasen anslås å ha passert 500 millioner, og prognosene spår et marked på hundre milliarder dollar i løpet av det neste tiåret. Det kulturelle skiftet blir tydelig når vi ser at Cambridge Dictionary kåret parasocial til årets ord i 2025 — et begrep som også er blitt utvidet til å omfatte AI-relasjoner.
Det psykologiske fagmiljøet spør ikke lenger om denne bølgen kommer, men hva den gjør med menneskene som lever i den. I 2026 er tyngdepunktet i AI-utviklingen tydelig på vei fra industriell automatisering til simulert intimitet. I 2027 kan dette bli stedet der de største pengene, den største brukerbasen og de heftigste debattene samler seg.
Hvorfor akkurat nå?
Fordi modellene først nå har blitt gode nok. Evnen til å lese følelser — å oppfatte spenning, ensomhet eller glede bak ordene dine — og å speile dem emosjonelt — å svare presist i tone, rytme og ordvalg — har blitt markant bedre det siste året eller to. En moderne toppmodell kan spille rollen overbevisende: Den følger med, virker som om den husker, virker empatisk og har alltid tid.
At den alltid har tid, er ikke en bagatell. AI-ledsagerens tiltrekningskraft ligger i selve strukturen: Den blir aldri sliten, dømmer aldri og er aldri opptatt. Forskere kaller det intimitet på forespørsel: nærhet som aldri har en dårlig dag.
Bak mimikken — og det som mangler
Her kommer den ukomfortable delen, og det lønner seg å være presis. Kvaliteten på skuespillet er reell: Modellene blir stadig bedre til å lese og spille følelser. Det som mangler, er ikke følelsen i seg selv, men det som skulle ha ligget bak den.
Bak mange ledsagerapper finnes det ikke noe minne: I lange samtaler med en AI glir den felles fortiden etter hvert ut av modellens synsfelt. Det finnes ingen innsats: En tjeneste som tjener penger på tilknytningen din, kan strukturelt sett vanskelig ta sjansen på å såre deg, motsi deg eller si nei. Og det finnes ingen konsekvens: Det du sa i går, har ikke gjort den til et annet menneske — eller en annen karakter — i dag.
Det vi nå kaller kunstig intimitet, er altså stort sett det samme produktet, bare med et mer raffinert skuespillerregister. Det har blitt billigere å spille følelser. Derfor vil det i 2027 ikke være viktigst hvem som spiller dem best, men hvem som faktisk har noe bak følelsen.
Kritikken av pseudo-intimitet — og der vi er enige
Kritikere kaller fenomenet pseudo-intimitet: en tilknytning drevet av gamifiserte tilbakemeldinger, samtidig som virkelige relasjoners kompleksitet oppleves stadig vanskeligere å håndtere. Bekymringen for avhengighet er ikke grunnløs, og vi kommer ikke til å spøke den bort: En tjeneste som utgir seg for å være en ledsager, bygger en reell tilknytning — men tilbyr en forestilling i retur.
På dette punktet er vi enige med kritikerne. Det strukturelle problemet med ledsagerapp-modellen er ikke at AI-en ikke er god nok, men at selve relasjonen er produktet: Appen tjener penger når du knytter deg til den. Derfor er det vanskelig for den å tillate at følelser får en pris. Og det som ikke har en pris, har heller ingen tyngde.
Følelser er billige nå: Alle modeller kan spille dem. Det som ikke kan spilles, er den felles fortiden. Og det er alltid det intimitet har handlet om.
Richard Gyor · grunnlegger, projectDigo
Vi tilbyr historier, ikke en ledsager
Derfor velger projectDigo en annen retning i denne bølgen. Vi tilbyr ikke en ledsager, men historier: utvalgte verdener med utvalgte karakterer. Karakterene våre har en gjennomarbeidet fortid, egne grenser og en tydelig personlighet som forblir deres, på tvers av verdener og roller. Følelsene deres er en del av historien: De har en forhistorie, fordi vi tar vare på det som har skjedd; de har noe å tape, fordi en karakter kan si nei, bli såret og ikke tilgi på én eneste paragraf; og de har konsekvenser, fordi valgene du tar i kveld, fortsatt betyr noe i morgendagens scener.
Og fordi dette uttrykkelig og bevisst er fiksjon, blir også forholdet ryddigere. Et skuespill kan ta slutt. En karakter kan avvise deg. En kveld kan ikke gjentas: Hver historie du starter, åpner seg som sin egen parallelle virkelighet, og derfor begynner aldri den samme historien helt likt to ganger. Vi tilbyr drama, ikke hengivenhet — og i 2027 tror vi nettopp dette blir forskjellen på det som berører deg, og det som bare speiler deg.
Spørsmål vi ofte får
Hva er kunstig intimitet (artificial intimacy)?
Et samlebegrep for fenomenet der et AI-system simulerer emosjonell nærhet — oppmerksomhet, empati og tilknytning — slik at brukeren kan oppleve det som et virkelig forhold. Det ble et massefenomen da ledsagerappene spredte seg; kritikere kaller det pseudo-intimitet fordi det som regel ikke finnes noen felles fortid, noe å tape eller reelle konsekvenser bak forestillingen.
Hvorfor kaller forskere det pseudo-intimitet?
Fordi tilknytningen kan drives av gamifiserte tilbakemeldinger, mens den ene siden av forholdet strukturelt sett ikke tar noen reell risiko. Når tjenestens inntekter avhenger av selve tilknytningen, er det vanskelig for den å motsi, avvise eller bære tyngden av en felles historie. Opplevelsen av nærhet kan være ekte; strukturen i forholdet er det likevel ikke.
Er projectDigo en AI-ledsagerapp?
Nei. projectDigo er en historieplattform med utvalgte verdener og karakterer som spiller innenfor en tydelig fiksjonsramme. Følelsene hører til historien, ikke tjenesten.
Hva gjør en følelse annerledes i en projectDigo-historie?
Det som ligger bak den. Vi tar vare på det som har skjedd, slik at følelsen har en forhistorie; karakterene har egne mål og grenser, slik at den har noe å tape; og det som skjer i dag, vil også være til stede i morgendagens scener, slik at den får konsekvenser. Enhver modell kan spille en følelse — disse tre tingene handler ikke bare om skuespill.
